Uro herjer umildt denne krypten av et skall Sider som har utspilt sin rolle, stA?r for fall SA?vnlA?s, hjemsA?kt nordsjel drysser varige astralmen Inn
[Instrumental]
Vinden feier for alle dA?rer mens jeg sprer mitt sinn Over seinhA?sts frosne enger inviteres du herinn Umistelige minner henger igjen i luften, vegger
Huset kaller meg Herre Skygger, mitt hoff sA? matt Nostalgi opp trappen bratt mens trinnene blir fA¦rre SA?ker, fA?ler, finner min storhetstids grA? minner
Midnatt & ingen sA?vn besA?ker dog drA?mmer synes sanne Oktober, jeg blA?ser stA?v av bA?ker Det brenner bak min panne Vindu mot brisen verger Det er
Jeg fA?ler henne nA?r det er mA?rkt for mA?neblink holder meg vaaken Etter regnvA¦rskveld er intet toert & fra tunet blender taaken Morgenroeden visste
Dypt i hjertet av Norge langt pA? veg fra menneskekveg Tankene vandrer tilbake den gang frosten krevde meg I vestavind & hA?stregn da Nordbo inn i sA?
Helvete er loes i nattmanns sjel Tvang og klimaks har sitt rede i meg Forvrengt og inderlig og infisert Fiende av gud og menneske Du skal aldri finne
Mitt hjerte er et kammer av urene skatter av stygge dyr og ormer Maaneklare netter og svunnen tid Doeden og alt dens vesen Jeg har gjenferd jeg har demoner
Jeg lever fremdeles men sjelen min raatner fort Doedsklokken tikker pirker i hjerterot Livet er omme synger paa siste vers Pakten beseglet bundet til
Det var svart det var natt En blodsoet skygge ut fra veggen Naalys fugl paa gresstak taler livet baklengs naar det kveldes og det blaaser til storm Et
Gar i skyggene Ser bort pa solen Drommer som kommer om hosten Henter meg fra dagen Gullmane i full blomst En reise i hodet jeg prover a glemme Kjonn
Stedvistaake pa kysten Vil deg til livs Forvolder dod Andene har begynt a vise seg for meg Stryk katten mot harete Salt i saret Svette Vis meg
Ilden i mitt blikk eter deg hel Livnaert paa hat forfoert av tortur Tilgi aldri mitt voldelige hjerte Min stinkende haand Lemlestet aand Obskur positur
En farkost med sto kurs mot dit hjerte Byksende med byttet i munn Fra min sjels skitne kjeller Hvor liv var planlagt men intet lever Avdodes siste
Jeg fordommer hver fuggel med vinger som dine Og faen ta svepen som klippet av mine Forbannet v?re den oyne som katten Sa jeg aldri far glemme den
Sv?re sar laget av knuste speil Norront blod flyter kaldt drypper hardt Spilt i ensomhet La rodt v?te deg Hjertet tordner sa kroppen rister En sprukket