Vārdi: Tulus. Evil 1999. Salme.

Langt inn i sort floyel blekner en stjerne,
en and forlater en gammel mann.
I sorg fraktes liket av ringrev og terne,
til endelig hvile i rubiner og sand.

I tarer mot stenveggen klynges de sammen,
villjenter, ulvebarn, gnagere, fugl.
Nede i grottene slukner snart flammen,
tent av oppdageren, slukket av gud.

Luften blir krydret med nellik og rose,
med solvfarget dugg fra en sjel og et sinn.
Til viser om hav vil de Samleren lose,
til barskog og stjerner og maneskinn.